Dag 21 Torsdag 8. juli 2010

Det var to meget spente jenter som våknet opp til turens siste etappe, selveste sjarmør-etappen. Litt vemodig tanke at vi i morgen ikke skulle få trekke på oss en av våre etter hvert meget velbrukte sykkelbukser... Her var det bare å trekke på seg samme svette trøya fra dagene tidligere. Vi har liksom funnet hver vår favoritt-trøye etter hvert og den får jammen gjenomgå;) Det var ikke akkurat duften av blomstereng som slo imot oss da vi lukket opp badedøra der forøvrig varmekablene var skrudd opp til tre - samtidig med at vinduet var lukket pga fare for knottinvasjon.....

Vi la friskt i vei i halv-elleve tida, full av sommerfugler i magen og glede over snart å ha nådd målet. Veien langs fjorden utover mot stadtlandet var frodig og flott. Sola var etter hvert også på vår side, og det overskygget det faktum at både vindretning og vindstyrke ikke akkurat var til vår fordel når vi skulle svinge oss oppover til Kjerringa og Vestkapp-platået. Det er et utrolig vakkert landskap utover, og mange sjarmerende flotte bukter og viker. Etter hvert ble vi også forbipassert av de som hadde dukket opp for å motta oss der ute i vest, det var både mann, mormor, mor, medbrakt champagne og Fjordabladet-journalist. Det trigger jo ekstra i litt sletne muskler..;) Nå ante vi faktisk enden av at en fantastisk reise snart var nær.

Vi kjempet oss oppover den etter hvert smalere og brattere veien. Vinden syntes å bare øke i styrke jo nærmere platået vi kom. Var faktisk en liten kamp for å holde sykkelen i veibanen. i ett-tida var vi endelig oppe, og vi kunne sprette champagnen, ta imot velfortjente klemmer og kyss og prøve å få i oss den ene dråpen champagnen som var igjen i glassene etter at vinden hadde fått tak;) Fantastisk følelse av å være i mål, men samtidig litt vemodig å parkere syklene inni bilene og takke for laget foreløpig;(

Noen erfaringer vi har gjort oss i løpet av reisen:

Vi har mye å lære av innbyggerne i våre nordligste tre fylker. Gjestfriheten og den avslappete atmosfæren finner du ikke andre plasser. Jo lengre nord du kommer, jo mer merkbart blir forskjellen til oss "søringer".

Til og med turistene oppe i nord oppfører seg mer dannet og hyggelige enn lenger sør. Oppe i finnmark fikk vi vink og smil fra de fleste bobil-turister, stort sett tyske og nederlandske. Dette avtok jo lenger sør vi kom, da også hensynet til oss myke trafikanter avtok ganske så dramatisk.

Statoil-koppen er ingen god investering å ta med seg som ekstra vekt dersom du velger samme rute som oss. Overtalltighet av Best-stasjoner og laaaangt mellom hver statoil-stasjon.

Kommer du til et lite tettsted som glimter til med å faktisk ha en butikk, kan du banne på at det er en Joker-butikk.

Unødvendig å dra med seg den sammenleggbare stolen som hører til thermarest-liggeunderlaget, da dagene fort kan bli lange og været ikke tillater utendørs leirkos..

Kuldekrem/barrieresalve er en fin ting å ha for etter hvert fuktige bakender i vedvarende fuktige sykkelbukser....

Campingplasser betyr ikke alltid comfort!! Sjekk gjerne hyttene og sanitærforhold før du leier!

Aggressiv knottinvasjon er ikke noen spøk for teltere, myggnetting på innertelt er ingen 100 % forsikring!

Det var det hele! Tusen takk til de av dere som har vist interesse for turen vår og bloggen. Får heller beklage at det ikke har blitt de store oppdateringene underveis.

Hege og Lise

Dag 20. 7.juli 2010

Knottane gjorde at Lise var tidleg våken atter ein gang. Er det ikkje Hege som makkar, så er det knotten som plagar......

Det var bare å pakke i hop det vi kunne, og suse ned mot Sjøholt. Ei mil i unnabakke gjorde at vi fekk kvitta oss med eventuelle knottevennar som hadde sugd seg fast i oss.

Vegen vidare baud på mykje, og ekstremt slitsom trafikk. Trafikken var ei sann plage langt forbi Ulsteinvik. Skulle tru vi sykla gjennom ein storby i Europa.... Lite hensyn tar dei til oss mjuke trafikkantane.
Siste fergeturen gjekk frå Årvik til Koparneset. Litt vemodig å ikkje få ete svele og drikke kaffi i særdeles svette sykkelklede på ei stund.
Mot Fiskå var det ei lettsykla mil. Her hadde vi ein stopp for å prøve å finne ein overnattingsstad. Det var ikkje flust av dei i området, så vi valgte å ta ferda vidare mot Åheim. Der avslutta vi dagens etappe med ca. 300 meter stigning opp til Kvilehytta. Har fått oss ei kjekke hytte med flott utsikt mot havet i vest. Her skal vi kvile oss i form til morgondagens sjarmøretappe til Vestkapp.

Det er forøvrig meldt liten kuling på Vestkapp i morgon, så vi får nok litt ekstra å stri med. Forhåpentlegvis ventar det oss champagne på toppen.

Dagens etappe var på 13 mil.

Dag 19. Tirsdag 6. juli 2010

Paracet, hostesaft og nasespray letta litt på formen. Hege vakna i forhaldsvis bra form. Hotellet låg rett ved en byggeplass i sentrum, så dagen starta kvart over 7 med risting og smelling. Da var det egentlig bare å stå opp til en god frokost. Fekk ha hotellrommet til klokka 13. Godt å sleppe å stresse seg ut til 11. Dagen gjekk med til hosting, nasespay og innkjøp av ny turmat. Venta på å få høyre frå Lise.
Ho hadde for en gangs skyld våkna tidleg( typisk når morgenfuglen Hege ikkje makka heile natta), og satte av gårde i frisk motvind atter eingong. Veien var lettsykla og fin, og trafikken vart merkbart større når ein nærma seg meir befolka strøk.

Lise haddde 9,5 mil til Molde, der Hege venta feberfri på fergeleiet til Vestnes.

Vi kom oss på Ørskogfjellet, og fant ut at det passa med å campe der. Vi hadde da to dagsetappar att. Hege fekk seg 2 ,2 gode mil denne dagen. Vel fornøgde som vanleg. Lise enda opp med 11.9 mil.

På Ørskogfjellet venta eit knotth......... Været var fuktigt og vått, og teltplassen låg midt i eit klekkeområdet. Knotten kom inn igjennom myggnettingen i teltet, og dermed inn til oss. Trass i ein iherdig knottedrapskamp var det sikkert 5000 andre knottejævlar som overlevde inne hos oss. Panisk smørring med myggmiddel forgjeves.........

Dag 18. Mandag 5.juli 2010

Vi fant ut etter frokost at formen til Hege ikke var "tilfredstillende" i det hele tatt!! STYGG hoste og fortsatt feber i kroppen førte til at hun måtte bite i det sure eplet, som da også var det mest fornuftige, og ta seg en buss til Trondheim for så å komme seg pr. buss til Molde. Hun tok der inn på hotell i sentrum for å pleie helsen til utpå neste dag engang i første omgang.

Med litt mer oppakning enn tidligere satte Lise av gårde fra Flakk med mål om å komme seg nærmest mulig Molde på en dag. Det var imidlertid en meget fresk motvind som kjempet imot på veien mot Orkanger. Der passerte hun 3 franskmenn som hadde overnattet ved samme camping, men som hadde startet en time tidligere. De la seg på hjul bak, og lettpakket og lettkledde som de var, trodde hun at de sikkert snart kom til å innhente henne. Men, konkurranse-instinktet er sterkere enn fornuften, og vips så var de langt bak. Etter å ha svingt av til Orkanger sentrum for litt handel og bespisning, så la hun på vei atter en gang langs E-39 mot Molde.

Veien bar over snaufjellet mot Vinjeøra i et forferdelig tordenvær og tilhørende byger. Vinjeøra viste seg å være et stusselig sted, med kun et offentlig toalett og enkel benk å tilby en våt og svett jente. Lise kom seg etter hvert til Valsøyfjord, der hun slo leir for natten på en innbydende camping med turens hittill beste sanitære forhold!! En sterk femmer fra en vikar-campinginspektør!. 13.5 mil for henne, mens feberfrostige Hege måtte slite seg 3 km gjennom sterkt trafikkert Trondheim sentrum. Det står mer respekt av det!

Dag 17. Søndag 4. juli 2010

Hadde oss en lang og dryg etappe fra Namsos til Flakk som ligger på nordsida av byneset i Trondheim. Kom oss avgårde i ellevetida etter en lengre prat med en svært pratesjuk østlandsk syklist, som hadde mer enn nok med å fortelle om alle sine tidligere etapper innenlands i norge på sykkel...

Var egentlig forespeilet en dag uti ødemarka over mange mil, bare avbrutt av hvite høyballer langs veien i et flatt landskap. Ruta vår skulle følge riksvei 17 et stykke forbi Namdalseid og deretter over Malm langsetter Beisetfjorden og gjennom Skaudalen over Fosen-halvøya før vi skulle sette kursen mot Rørvik for ferge over Trondheimsfjorden til Flakk. Etter å ha tatt en tårevåt avskjed med en trofast følgesvenn, riksvei 17, la vi i vei på riksveien som skulle ta oss over Fosen. Det viste seg verken å være flatt eller øde. Det var faktisk ganske så kupert sykling langs fjorden og høyballene var det langt imellom. Fant oss til og med en butikk (som forsåvidt hadde stengt søndager...) på veien, men det var faktisk mer sivilisert enn antydet. Det ble en lang og dryg etappe etterhvert, turens lengste hittill - 162 km. Dette i tillegg til at Hege som har brygget på en forkjølelse de siste dagene, etter hvert fikk litt pusteproblemer i de verste kneikene og på slutten også hadde mistet stemmen og hadde antydning til feber(selv om hun ikke ville innrømme det..).

Vi kom oss iallefall endelig til Flakk, og campet der i telt rett etter ferjeleiet på Flakk Camping. Hege fikk seg en varm dusj og prøvde å sove seg frisk.

Dag 16. Lørdag 3.juli 2010

Sen start på jenter som fikk servert drømmefrokost med deilig grovt brød, masse deilig pålegg og kokte egg!! Drømmekost i forhold til hurtigvarianten av havregrøt som ikke kokes, men bare "trekker" noen minutter..... Etter oppdatering av data og en takk til vertskapet for superb oppvarting, satte vi kursen videre sørover mot Namsos. Det var lett kuppert terreng i starten, for så å gli over i en herlig dalsykling som gikk slakt og flott oppover. Vi fant etter hvert ut at dette terrenget var litt kjedelig og søvndyssende, så vi måtte begge til med musikk på øret for å få tida til å gå litt fortere.

Freste forbi Overhalla som er fødestedet til Lise sin katt Bill! Hun vinket til husene vi passerte, men vi hadde ikke tid til å stogge. Lørdagskveld i Namsos fristet mer.... Merket fort at vi var i trønderriket da forbipasserende volvoer med gaulende mannfolk raste forbi i hundreognitti!! RAI RAI!! Morsomt med denne turen vår er alle kortbaneflyplassene vi passerer underveis. Vi Har nok passert endel av Widerøes rutenett allerede. For Lise som er tidligere eks-widerøeansatt er dette stor stas. Vi sykler stort sett rett forbi rullebanene, f.eks Stokmarknes, Sandnessjøen, Svolvær, Leknes etc. I namsos lå vi faktisk talt rett på utsiden av rullebanen! På en camping vel og merke. Vel, kun en digresjon.

Campinghytte over natta da det kom en skikkelig "tore-flo". 13,5 mil i dag er unnagjort og terrenget har forandret seg til mer mykere fjell og skogkledde åser.

Dag 15. Fredag 2.juli

Vi "dronta" lenge i Brønnøysund. Brukte lang tid på Soveriet , der vi overnatta, før vi tok en tur innom det lokale kjøpesenteret. Lise måtte til med ny sykkelcomputer, så nå er hun på hogget igjen når det gjelder mil og hastighet.
Idag hadde vi en kort etappe på vel 6 mil foran oss. Vi hadde avtalt med Solrun og Audun -kollegaer av Hege og Ove om å ta turen innom Skjelsviksjøen for overnatting. Vi syklet roleg mot Vennesund og tok ferga over til Holm. Deretter en liten mil inn mot Bindal. Her møtte Solrun og Audun oss, og skysset oss den siste mila mot Solrun sin heimstad.
Hege ble guidet rundt i området av Solrun,mens Lise dusjet og slappet av.

Vi ble servert nydelig mat, og satt ute på terassen til nærmere halv to på natta. Herlig sommertemperatur med 21 grader rundt leggtider.

Vi er veldig takknemlige for gjestfriheten. Det er godt å få litt avveksling i dagsrutinene våre som stort sett består av sykling, eting og soving. En liten kviledag innimellom må til. Til og med Hege som er et A-menneske klarer å sove et par timer ekstra for tida. Man får et stort behov for søvn etter lange sykkeldager.

Vi er no klar for å innta Nord-Trøndelag og Namsos!

Dag 14.Torsdag 1. juli 2010

Våknet midt oppe i skoddeheimen med småyr og null sikt, den berømte havskodda hadde kommet sigende i løpet av natten. Verdammt! Skulle opprinnelig prøve å nå en ferge i ti-tida fra Nesna over til Levang. Leirlivet med litt god real-turmat og litt godt i koppen må bare nytes til tider, og en sen kveld gjorde til at vi heller satset på den neste ferga. Lett-tråkket første to mil til Nesna og også lett-tråkkets 3 mil som førte oss til Sandnessjøen. Tross flate fine veier, måtte Hege innrømme at kroppen føltes tung og tom. Sånne dager må man bare regne med. Vi tok oss derfor en lengre spisepause i Sandnessjøen for å lade batteriene. Vi skrudde også ned tempoet over de neste milene til Brønnøysund og dette gjorde susen!

Med vinden i ryggen og flate, gode strekninger gikk milene raskt unna. På veien møtte vi atter en gang på en blid gutt fra Lørenskog. Han slo følge med oss resten av dagens etappe. Mens nordfjordjentene overnattet i Brønnøysund, fortsatte han videre mot Vennesund etter et felles pizza-innhogg på et av Brønnøysunds enkle spisesteder. Det ble nok det siste vi så til ham på turen. Takk for følget;)

Dag 13. Onsdag 30.juni 2010

Vi gjorde oss klar til å ta en tidleg ferge fra Ørnes. På ferga møtte vi Sindre fra Lørenskog. En 25 åring som hadde lagt i vei fra Nordkapp aleine. Der vart til at vi syklet store deler av dagen sammen. Han var imponert over tempoet til Nordfjordjentene. Dagen vart prega av mange tempoetapper for å rekke ferger. Vi stressa av gårde for å rekke ferga fra Jektvik til Kilboghamn. Da vi kom frem viste det seg at ferga hadde fått motothavari, og vi måtte vente en time på reserveferga.
Kursen gjekk derfra videre mot Nesna. Her møtte vi på ei god stigning på slutten av dagen. Vi slo leir på toppen av høgda, mens Sindre fortsatte vidare.

Vi hadde en fin dag strålende sol, og klar himmel. Vi kunne endelig sykle med lettere kle. Men Hege fikk erfare at trekken kan vere "farleg". Enda opp med sår hals og rennede nese.

Dagens etappe var på 13 mil.

Dag 12. Tirsdag 29.juni 2010

Campet i går kveld på Bodøsjøen, la oss til klar himmel og det nærmeste vi har kommet å få et glimt av midnattsola her oppe i nord. Rullet innom noen butikker ned mot sentrum, og fikk oss et cafébesøk sammen med eks-kollega av Lise fra Widerøe. Planen var opprinnelig å ta en huritgbåt via Sandhornøy som visstnok skal være en fantastisk plass, men da måtte vi ha ventet til kl 16.00. Vi valgte heller å sette kursen mot kystriksveien og Saltstraumen.

Når vi nærmet oss Saltstraumen, passerte vi en syklist som kom andre veien. Hege synes å dra kjensel på denne karen, og mente han lignet en irsk syklist hun hadde slått av en prat med i kirkeparken på Eid uka før vi reiste. Vi stoppet allikevel ikke, mente vel at det var litt for tilfeldig. Det viste seg derimot senere på kvelden at det var samme rødmussete karen !! Neste gang får vi heller sakke ned litt.... Terrenget og landskapet etter Saltstraumen var fantastisk flott, og det åpenbaret seg det ene vakrere stedet etter det andre. Vel et par mil etter Saltstraumen passerte vi Valnesvatna, et område hvor Lise sin mors slekt eier noen tusen mål med flott turterreng, herlige tinder og fantastiske fiskevatn. Det var som å komme hjem;)

Flott dag med utrolig natur, vel 12 mil til Ørnes. Pga at Svartistunnelen er forbudt for syklister, må man ta ferge fra Ørnes over Glomfjorden til Vassdalsvik. Det viste seg at siste ferga, midt i turissesongen!, gikk kl 19.15. Vi trålet derfor rundt i Ørnes etter en egnet teltplass og endte opp på en "busslomme" 5-6 km utenfor sentrum. MAn kan ikke være for kresen når kl nærmer seg ti på kvelden!

Dag 11. Mandag 28.juni 2010

Kort og grei etappe i småyr store deler av dagen, men lettere skydekke enn tidligere dager. ca 6,5 mil til Moskenes. Hadde en stopp innom Reine for en kaffepause. Fantastiske små samfunn her ute, helt sikkert nydelig med sol på himmelen over de dramatiske fjellveggene som reiser seg opp fra sjøen. I Moskenes tok Hege seg en velfortjent hvil for å oppdatere bloggen og for å spare et vondt kne. Lise benyttet sjansen for å få seg en ekstra mil og tok turen ut til ytterpunktet Å. Nå venter vi kun på ferja som skal ta oss over til Bodø, der vi ikke regner med å være før ca 23.30.

Dag 10. søndag 27.juni 2010

Startet friske og opplagte ut på dagens ferd der vi først tok en sjarmerende avstikker ned til Henningsvær. Fikk sett oss litt omkring, nøt blant annet en kaffe på Klatrebaren, der man helst bør ha sagge-dongeri og stor lue for å gli inn i miljøet.. Det kom noen brautende østlendinger inn, med tegn til å eie hele lokalet. De ønsket seg en kaffe-latte, og var mildt sagt sjokkerte da de fikk beskjed om at kaffemaskinen var i ustand, og de kun kunne få en vanlig kaffe. Da utbrøt den store herren: "Nei, huff, de har kun traktis... Nei da må vi vurdere...!" Festlig ;)

Vi fortsatte videre på E10-en. Skulle egentlig innom Stamsund en tur, men etter ytterligere mange mil i øsende regn og kalde skrotter, valgte vi å fortsette til Leknes for å finne noe overnatting i nærheten.

Nok en Statoil-stasjon med meget hyggelig betjening som tilbød oss pauserommet sitt for å tørke litt opp. Statoil får en stjerne for dette altså. Lover å fortsette å kjøpe statoil-koppen i all uendelighet. Der fikk vi ringt og ordnet oss overnatting en mil unna, i Ballstad, et sjarmerende lite fiskevær.

Vi ble der møtt av Ballstads egen "Roland fra Ylvingen". En imøtekommende og ekte lofotværing (som imidlertid bodde resten av året i hovedstaden). Han losjerte oss inn på en fanastisk leilighet/rorbu med meget høy standard sammenlignet med tidligere overnattinger på turen. Ble skysset over sundet i båt for å innta dagens middag, som selvsagt bestod av fisk samt litt velfortjent rødt i glasset;)

Dag 9. Lørdag 26.6

Sto opp til nok en våt dag. Hadde beregnet tid til å rekke 11-fergen fra Melbu over til Lofoten - Fiskebøl. Det var stiv kulings motvind og kraftig regn. Pga gråværet, var det ikke mye å se på turen, men fikk med oss et bolighus som sto i full brann, med både brannbiler, ambulanser, helikopter og legebiler som rykket til. Såg ikke bra ut. I påvente av ferja i Melbu, kjøpte vi inn nye tørre ullsokker og tok det berømte plastposetrikset i skoa. Fantastisk følelse. 25 minutters ferjetur over til Austvågøy og Lofoten, endelig!
Det var en mektig natur som vi kunne iakta på veien sørover fra Fiskebøl tross regnværet. Var innom Svolvær og handlet litt og fortsatte noen få km til Kabelvåg. Sjarmerende plasser.

Ankom nok en gang en campingplass som kunne tilby forferdelig triste campinghytter. Hva er det med disse campingplassene? Skjemmes over at slike ting tilbys de stakkars turistene som kommer til Lofoten og forventer seg en koselig liten rorbu... Vi fikk heller oppgradert til en leilighet, helt grei standar, men et must når dagene er så våte. Lengter etter teltovernatting i små usjenerte viker og bukter;/

Dag 8. Fredag 25.juni

Var det noke vi ville rekke idag var det ferga vekk frå Gryllefjord. Ombord vart vi møtt av eit heller surt fergemannskap, og fekk småkjeft for å ha sykla inn utan å fått løyve. Syklane tjora vi godt fast på den 1 time og 40 minutt lange overfarten. Erfarte vel etterkvart at heile fergepersonale kunne fått seg eit service-kurs. Kor e det blitt av den høflege og snille Finnmarkingen? Er det fakta at folk blir surare og surare til lenger sør vi kjem? Dette skal vi finne ut meir om.

Endeleg ankom vi Andøya. Vi valgte å sykle på vestsida av øya. Utover mot Bleik var det flott natur. Vinden var også med oss idag. Vi kunne ei lita stund hive av oss tjukke kle, og endeleg sykle bare i vest. Andøya var lettsykla, og dei 6 mila til Risøyhamn gjekk radig unna.
Så kom regnet........, og då ei skikkeleg toreflo. Gjennomvåte på no time!!! Vel, vi e jo begynt å bli vandt til at det surklar i skoa og renn nedover ryggen no. Ankom Sortland klissvåte, og på ny måtte vi ta inn på ei campinghytte. Standaren her var ikkje noke bedre enn der vi har budd i før. Gammal hytte, dårleg luft, lite lys, og eit elendig sanitæranlegg seier sitt. Campinginspektøren gir det terningkast 2...
Tilbakela ca. 11 mil idag.

Dag 7. Torsdag 24.juni

Ting tar fort tid om morgonen... vi kom oss ikkje avgårde før nærare 11.30 frå Tromsdalen. Vi tok på ny fatt over brua til Tromsø, og vidare over til Kvaløya. Endeleg hadde vi litt bedre vær. Flott natur over Kvaløya , og mot Brensholmen. Traff på nokre trivelege trønderdamer som var på tur til Sommarøy. Det var ein fantastisk natur i området, og Sommarøy såg fantastisk ut.
På fergekaia måtte vi vente 1t og 20 minutt på ferga. Da var det opp med nista og vi fekk koka oss kaffi medan vi venta. Neste etappe var heilt fantastisk!!! Senja viste seg frå si beste side. Storslåtte fjell som stupte rett i havet, holmar, skjær og kvite strender møtte oss. Dette er det ein virkelig forbinder med nord-norsk natur. Det vart vanskeleg å halde fokus på vegen med så mykje flott rundt oss.
Vi hadde valgt ei rute med ein del stigning og tunellar, men oppoverbakkane var verdt det flotte skuet.
Planen vår var å ta ferga frå Gryllefjord til Andøya, men vi må ikkje gløyme at vi befinner oss i en særdeles utkant av Norge. Fergene går ikkje ofte her nei..... Siste ferga frå Gryllefjord gjekk 19.00, og vi kom dit forfrosne og trøtte 22.45. Gryllefjord var ein noke til plass........., ikkje var der camping, så vi måtte slå opp teltet ved ei lita brygge. Trur nok mange i bygda hadde fått med seg at det var ankomt to sykkelturistar. Rånetrafikken auka på rundt teltplassen vår. Hege måtte også ut i bygda for å tigge vatn, for det fant vi heller ikkje. Nei , Gryllefjord var ikkje ein givandes plass å vere så vi var glade for å komme oss bort derfrå dagen etter.

Dag 6. Onsdag 23.juni

Etter ei god natt med søvn i Lyngseidet, og frokost ( to skiver og et knekkebrød mettar ikkje svoltne sykkeljenter...., men vi er da litt høflige gjestar) tok vi fatt på dei 22 km til Svendsby og ferga over til Breivikeidet.
Tromsø var neste milepæl. Vi overnatta på enda ein shabby camping. Trur eg skal få meg jobb som campingplassinspektør heretter. Vi nordmenn burde skamme oss over å tilby en slik dårleg standar. Det var knapt nok vatn i dusjane på Tromsø camping. Etterkvar tusla vi over brua og over til Tromsø. Vi hadde nytt ærend på vinmonopolet. Trur vi kjem til å bli godt kjent med diverse pol langs kysten. Men det er ufatteleg godt å ta kvelden med eit glas raudvin.....
I Tromsø unna vi oss ein god pastamiddag. Planen for kvelden var å oppdatere bloggen vår, men eit sviktande nett på campingen sette en stoppar for det.

Dag 5. tirsdag 22.juni 2010

Kom oss avgårde ca 11.30. Ting tar fort litt tid..;) Sterk motvind imot, noe vi også fikk merke friskt da vi skulle over Kvænangsfjellet på høyde 400-500 m.o.h. Det var til tider så vidt vi klarte å holde sykkelen på veien. Kom noen skikkelige vindkast som blant annet fikk Hege til å støte i mot autovernet!!

En lang fjordarm og noen nes etterpå kom vi oss til Storslett, der de faktisk også har et vinmonopol.... Der fikk vi oss en liten tur innom og tråkket blide og fornøyde videre mot Olderfjord, der vi faktisk var så heldige at vi rakk kveldens siste ferje over til Lyngseidet. Vi slappet godt av på ferga, i den tro at det skulle være massevis av campingplasser som kunne huse et telt og to kalde kropper for kvelden. Traff to blide damer på overfarten, som kunne meddele oss om at det fantes ikke campingplass i Lyngseidet, ei heller egnede teltplasser i umiddelbar nærhet. Fikk et tlfnr til et vertshus, men de var fulle. Ble da istedet invitert hjem til ene damen, med tilbud om seng, dusj og badstu. Det kunne vi ikke takke nei til. Flott avslutning på en kald dag.

Dag 4. Mandag 21.juni

Dagens etappe gjekk fra Alta til Sør- Straumen. Lengda var ca 13 mil
I Alta sentrum stoppa vi opp for å handle litt på en sportsbutikk. Her traff Lise tilfeldig Hallgeir, ein som ho og Ove var på tur med i fjor sommar. Artig!
Været bedra seg litt i dag. Vi fekk sol, og fekk sjå litt av fjella rundt Alta området.
Langs Langfjorden kom motvinden, og tempoet senka seg betrakteleg. Vi tok ein kaffipause på en kaffibar, før vi sykla vidare mot Burfjord. Her besøkte vi Trine og Trond Are. Eit vennepar av Lise. Fekk god kvelds og varmt drikke før vi starta på kveldens siste etappe mot Sør- Straumen. På toppen av ei høgd møtte vi på eit nederlands ektepar med bubil. Vi vart invitert inn på te og sjokolade. Mange vennlege folk å møte langs vegane. Ankom Sør-Straumen seint på kveld. Telta på nok ein dårleg campingplass.

Dag 3. søndag 20. juni 2010

Lang og svært våt etappe via Skaidi og Sennalandet over til Alta. Mye motvind gjorde ikke saken bedre. Høydepunktet på dagens økt, var lunsjinntaking på Statoil-stasjonen i Skaidi. Meget imøtekommende og hyggelig betjening lot 2 våte jenter få innta nista si på deres eget pauserom. All takk til dem for det!!

Veien over Sennalandet var dryg i motvinden, og pga kalde og våte kropper, ble det ikke mye stopp underveis for vi ankom Solvang camping ca 10 km utenfor Alta sentrum. Gjett om vi var glade for å se den plassen..!!

Dagens økt ca 10 mil

Dag 2: Lørdag 19.juni.

Da vi vakna var det ikkje noko særleg til vær. Vi fikk ikkje ete frokost eller tatt kaffien heller, da vi ikkje hadde gass! Så vi pakka i hop , og drog opp på platået. Her fekk Lise problem med skoen og en skrue. Ho fekk heldigvis hjelp av en sveitser. Han og nokre til hadde sykla 4700 km, vi traff og en franskmann som hadde sykla 7000 km. Så vår tur er jo bare barnematen i forhold. Da vi traff dei hadde vi sykla heile 500 meter.

På platået var det tjukk skodde, og vi måtte leite oss fram til globen for å få tatt 'bilde. Snakk om skuffelse. Etter ein enkel salat og en kaffi til frokost satte vi kursen mot Honningsvåg.
Vegen var svært traffikert av bussturistar.

I Honningsvåg måtte vi til med innkjøp av ekstra kle. Det var kaldt allerede. Halv seks la vi i veg på dei 10 mila mot Olderfjord. Det var forholdsvis lettsykla, men vi vart klissvåte dei siste mila. Løysninga var å ta inn på ei shabby hytte på campingen i Olderfjord.

Dag 1. 18.juni 2010

Da var vi igang, tross forsinkelser i reiseruta pga den berømte vekter-streiken. Kom oss omsider til Honningsvåg, ca 12 timer forsinket. All ros til ansatte i SAS og widerøe for at vi fikk all baggasje med oss helt frem.

Det viste seg at maxitaxi-sjåføren som også skulle kjøre oss ut til Nordkapp-platået, også jobbet som redcap på Honningsvåg lufthavn. Han var meget pratesjuk og guidet oss ivrig på veien. Han viste oss en grei teltplass i nærhete av porten på Nordkapp. Vi slo leir og fikk tatt noen greie bilder utenfor området, med håp om like bra, eller bedre vær dagen etterpå. Leirplassen ble selvsagt innviet med et glass vin i soveposen;)

Eventyret har startet

Da har vi iallefall forlatt heimen og er på vei nordover. Pr. skrivende stund prøver vi å slite oss igjennom noen lange timer på Gardermoen. Turen har allerede startet litt skjeivt pga pågående vekter-streik, noe som resulterte i busstransport grytidlig fra Hovdebygda til Vigra. Rakk da så klart ikke flyet til Tromsø, noe som resulterte i at vi blir ca 12 timer forsinket frem til Honningsvåg i kveld. Ergo starter ikke syklingen før tidligst i morgen tidlig.

Ja ja, kunne vært verre. Bare alt utstyret kommer frem samtidig med oss, så er vi "back on track". Gleder oss til å slå leir i nærheten av Nordkapp-platået i kveld;)

Nibberittet - en flott men smule kjølig opplevelse

Nibberittet 12.06.10. Et flott motbakkeritt som passet som en liten prolog før turen starter på fredag.

Tross kaldt vær og konstant nedbør, var det en flott opplevelse, i år som i fjor. Hege forbedret tida fra i fjor med flere minutter og fikk en flott 8.plass i klassen 30-39. Lise syklet 3 minutter dårligere enn i fjor, men klarte allikevel å ta en klasseseier for gruppa 30-39.

Kvelden ble brukt til å feire oss selv og egen innsats med innvielse og nye soveposer og liggeunderlag i Helsportteltet som blir med på turen. Hege har fått seg en liten innkjøring i bruk av primus og diverse andre teltleirsysler.

Rødvin måtte selvsagt også til for å innvie det nye turutstyret. I år som i fjor, var det glissent med syklister igjen i Geiranger etter rittet, så vi endte med å sitte nærmest alene på en restaurant. Men, hyggelig var det og vi gjør det gjerne igjen til neste år ;)

Det nærmar seg......

Denne veka har Lise reist på tur saman med Ove. Det er jo fullt forståelig at han vil ha sin bedre halvdel litt for seg sjølv framover sidan eg får "låne" ho i nokre veker snart. Etter to dagar med vekt på sykkelen i helga, var det fint å ta en tur rundt Panoramavegen utan noko på. Men lenger og tyngre skal det bli....
Eg ( Hege) har endeleg fått sovepose, liggeunderlag og stol til underlaget. Vart litt bekymra pga. transportstreiken. Eg kan no puste letta ut. Prøveligging tar eg til helga i Geiranger. Da ventar Nibberittet. Vi skal slite oss fra Geiranger og opp på Dalsnibba. Eit flott ritt i spektakulær natur. Kanskje vi slår tida frå i fjor?

Ellers har eg starta med å krysse av på pakklista. Det meste av utstyret har eg heldigvis, no manglar det litt småtteri frå apoteket. Treng vel litt krem for såre stumpar i tida framover.

Prøvetur med vesker og innhold

Da har vi unnagjort vår første tur med en del kilo iform av bøker og oppfylte vannflasker etc i sykkelveskene. Vi var ikke verre enn at vi tok en relativ kort tur, men med dertil endel gode motbakker slik at vi kunne få testet beinmuskulaturen. Turen inn panorama veien fra Lote mot Stryn har mange gode lange bakker. Vi snudde på Nos, og fikk vel 900 høydemeter med pur glede.

Traff noen tyske turister hvorpå Lise dro til med noen velplasserte tyske gloser i en lengre samtale. En unnabakke senere fant undertegnede til sin store fornøyelse ut at hun faktisk hele to ganger hadde prestert å si: "Ich liebe in Lote". !!! Ikke rart de så rart på meg en liten stund...;) Jaja, verbet "wohne" dukket bare opp litt for sent. De forsto gjerne sammenhengen i det minste!

Forbereding !

Da har vi vært på MEKKEKURS på G-sport i Stryn. Takk gud for at vi har han Robin!!! Han er trolig flink å formidle og samtidig forsøke å innprente i våre hoder litt mekkekunnskap... Flere spørsmål og hodekløing etterpå, så har vi endelig skjønt det!! Det føles veldig godt, men håper også at dette brenner seg fast i minnet og at vi husker det om vi skulle få bruk for det.

Etter å ha kommet hjem med baggasjebrett påmontert på sykkelenen, og JA det ser litt corny ut, så bar det igang med påmontering av styre og bakvesker. Ser litt rar ut etterpå, og
JA, vekten er følbar tyngre!!! Tenk når vi har innhold i veskene. Ditta e´tje vi vant te;) Nå skal vi igang med pakkelister i morgen, kun 15 dager igjen til avreise!!!!!

Mens skisesongen fortsatt er i gang, om enn litt på hell, har vi begynt nedtellingen. Det er nå ca 3 uker til vi setter kursen nordover for en etterlengtet langtur på sykkel.

Vi har startet innkjøringen av de nyinnkjøpte hybridsyklene våre og de virker til å fungere bra, så langt. Blir spennende å prøve syklene med påmonterte vesker og ekstra vekt når den tid kommer... Det skal nok bli temmelig uvant å ha baggasje med seg. Men, det skal nok gå veldig bra. Må nok bare belage oss på et helt annet sykkeltempo enn hva vi er vant til;)

For Hege som ikke er helt vant til teltlivets gleder, så har vi hatt et lite innføringskurs i telt-oppslåing på plenen hos svigermor. Dette skal nok gå helt fint det ;) Neste uke skal vi ha et "Hvordan koke mat på primus i forteltet uten å sette fyr på hele sulamitten-kurs". Alle hjerter gleder seg