Dag 21 Torsdag 8. juli 2010

Det var to meget spente jenter som våknet opp til turens siste etappe, selveste sjarmør-etappen. Litt vemodig tanke at vi i morgen ikke skulle få trekke på oss en av våre etter hvert meget velbrukte sykkelbukser... Her var det bare å trekke på seg samme svette trøya fra dagene tidligere. Vi har liksom funnet hver vår favoritt-trøye etter hvert og den får jammen gjenomgå;) Det var ikke akkurat duften av blomstereng som slo imot oss da vi lukket opp badedøra der forøvrig varmekablene var skrudd opp til tre - samtidig med at vinduet var lukket pga fare for knottinvasjon.....

Vi la friskt i vei i halv-elleve tida, full av sommerfugler i magen og glede over snart å ha nådd målet. Veien langs fjorden utover mot stadtlandet var frodig og flott. Sola var etter hvert også på vår side, og det overskygget det faktum at både vindretning og vindstyrke ikke akkurat var til vår fordel når vi skulle svinge oss oppover til Kjerringa og Vestkapp-platået. Det er et utrolig vakkert landskap utover, og mange sjarmerende flotte bukter og viker. Etter hvert ble vi også forbipassert av de som hadde dukket opp for å motta oss der ute i vest, det var både mann, mormor, mor, medbrakt champagne og Fjordabladet-journalist. Det trigger jo ekstra i litt sletne muskler..;) Nå ante vi faktisk enden av at en fantastisk reise snart var nær.

Vi kjempet oss oppover den etter hvert smalere og brattere veien. Vinden syntes å bare øke i styrke jo nærmere platået vi kom. Var faktisk en liten kamp for å holde sykkelen i veibanen. i ett-tida var vi endelig oppe, og vi kunne sprette champagnen, ta imot velfortjente klemmer og kyss og prøve å få i oss den ene dråpen champagnen som var igjen i glassene etter at vinden hadde fått tak;) Fantastisk følelse av å være i mål, men samtidig litt vemodig å parkere syklene inni bilene og takke for laget foreløpig;(

Noen erfaringer vi har gjort oss i løpet av reisen:

Vi har mye å lære av innbyggerne i våre nordligste tre fylker. Gjestfriheten og den avslappete atmosfæren finner du ikke andre plasser. Jo lengre nord du kommer, jo mer merkbart blir forskjellen til oss "søringer".

Til og med turistene oppe i nord oppfører seg mer dannet og hyggelige enn lenger sør. Oppe i finnmark fikk vi vink og smil fra de fleste bobil-turister, stort sett tyske og nederlandske. Dette avtok jo lenger sør vi kom, da også hensynet til oss myke trafikanter avtok ganske så dramatisk.

Statoil-koppen er ingen god investering å ta med seg som ekstra vekt dersom du velger samme rute som oss. Overtalltighet av Best-stasjoner og laaaangt mellom hver statoil-stasjon.

Kommer du til et lite tettsted som glimter til med å faktisk ha en butikk, kan du banne på at det er en Joker-butikk.

Unødvendig å dra med seg den sammenleggbare stolen som hører til thermarest-liggeunderlaget, da dagene fort kan bli lange og været ikke tillater utendørs leirkos..

Kuldekrem/barrieresalve er en fin ting å ha for etter hvert fuktige bakender i vedvarende fuktige sykkelbukser....

Campingplasser betyr ikke alltid comfort!! Sjekk gjerne hyttene og sanitærforhold før du leier!

Aggressiv knottinvasjon er ikke noen spøk for teltere, myggnetting på innertelt er ingen 100 % forsikring!

Det var det hele! Tusen takk til de av dere som har vist interesse for turen vår og bloggen. Får heller beklage at det ikke har blitt de store oppdateringene underveis.

Hege og Lise

Dag 20. 7.juli 2010

Knottane gjorde at Lise var tidleg våken atter ein gang. Er det ikkje Hege som makkar, så er det knotten som plagar......

Det var bare å pakke i hop det vi kunne, og suse ned mot Sjøholt. Ei mil i unnabakke gjorde at vi fekk kvitta oss med eventuelle knottevennar som hadde sugd seg fast i oss.

Vegen vidare baud på mykje, og ekstremt slitsom trafikk. Trafikken var ei sann plage langt forbi Ulsteinvik. Skulle tru vi sykla gjennom ein storby i Europa.... Lite hensyn tar dei til oss mjuke trafikkantane.
Siste fergeturen gjekk frå Årvik til Koparneset. Litt vemodig å ikkje få ete svele og drikke kaffi i særdeles svette sykkelklede på ei stund.
Mot Fiskå var det ei lettsykla mil. Her hadde vi ein stopp for å prøve å finne ein overnattingsstad. Det var ikkje flust av dei i området, så vi valgte å ta ferda vidare mot Åheim. Der avslutta vi dagens etappe med ca. 300 meter stigning opp til Kvilehytta. Har fått oss ei kjekke hytte med flott utsikt mot havet i vest. Her skal vi kvile oss i form til morgondagens sjarmøretappe til Vestkapp.

Det er forøvrig meldt liten kuling på Vestkapp i morgon, så vi får nok litt ekstra å stri med. Forhåpentlegvis ventar det oss champagne på toppen.

Dagens etappe var på 13 mil.

Dag 19. Tirsdag 6. juli 2010

Paracet, hostesaft og nasespray letta litt på formen. Hege vakna i forhaldsvis bra form. Hotellet låg rett ved en byggeplass i sentrum, så dagen starta kvart over 7 med risting og smelling. Da var det egentlig bare å stå opp til en god frokost. Fekk ha hotellrommet til klokka 13. Godt å sleppe å stresse seg ut til 11. Dagen gjekk med til hosting, nasespay og innkjøp av ny turmat. Venta på å få høyre frå Lise.
Ho hadde for en gangs skyld våkna tidleg( typisk når morgenfuglen Hege ikkje makka heile natta), og satte av gårde i frisk motvind atter eingong. Veien var lettsykla og fin, og trafikken vart merkbart større når ein nærma seg meir befolka strøk.

Lise haddde 9,5 mil til Molde, der Hege venta feberfri på fergeleiet til Vestnes.

Vi kom oss på Ørskogfjellet, og fant ut at det passa med å campe der. Vi hadde da to dagsetappar att. Hege fekk seg 2 ,2 gode mil denne dagen. Vel fornøgde som vanleg. Lise enda opp med 11.9 mil.

På Ørskogfjellet venta eit knotth......... Været var fuktigt og vått, og teltplassen låg midt i eit klekkeområdet. Knotten kom inn igjennom myggnettingen i teltet, og dermed inn til oss. Trass i ein iherdig knottedrapskamp var det sikkert 5000 andre knottejævlar som overlevde inne hos oss. Panisk smørring med myggmiddel forgjeves.........

Dag 18. Mandag 5.juli 2010

Vi fant ut etter frokost at formen til Hege ikke var "tilfredstillende" i det hele tatt!! STYGG hoste og fortsatt feber i kroppen førte til at hun måtte bite i det sure eplet, som da også var det mest fornuftige, og ta seg en buss til Trondheim for så å komme seg pr. buss til Molde. Hun tok der inn på hotell i sentrum for å pleie helsen til utpå neste dag engang i første omgang.

Med litt mer oppakning enn tidligere satte Lise av gårde fra Flakk med mål om å komme seg nærmest mulig Molde på en dag. Det var imidlertid en meget fresk motvind som kjempet imot på veien mot Orkanger. Der passerte hun 3 franskmenn som hadde overnattet ved samme camping, men som hadde startet en time tidligere. De la seg på hjul bak, og lettpakket og lettkledde som de var, trodde hun at de sikkert snart kom til å innhente henne. Men, konkurranse-instinktet er sterkere enn fornuften, og vips så var de langt bak. Etter å ha svingt av til Orkanger sentrum for litt handel og bespisning, så la hun på vei atter en gang langs E-39 mot Molde.

Veien bar over snaufjellet mot Vinjeøra i et forferdelig tordenvær og tilhørende byger. Vinjeøra viste seg å være et stusselig sted, med kun et offentlig toalett og enkel benk å tilby en våt og svett jente. Lise kom seg etter hvert til Valsøyfjord, der hun slo leir for natten på en innbydende camping med turens hittill beste sanitære forhold!! En sterk femmer fra en vikar-campinginspektør!. 13.5 mil for henne, mens feberfrostige Hege måtte slite seg 3 km gjennom sterkt trafikkert Trondheim sentrum. Det står mer respekt av det!

Dag 17. Søndag 4. juli 2010

Hadde oss en lang og dryg etappe fra Namsos til Flakk som ligger på nordsida av byneset i Trondheim. Kom oss avgårde i ellevetida etter en lengre prat med en svært pratesjuk østlandsk syklist, som hadde mer enn nok med å fortelle om alle sine tidligere etapper innenlands i norge på sykkel...

Var egentlig forespeilet en dag uti ødemarka over mange mil, bare avbrutt av hvite høyballer langs veien i et flatt landskap. Ruta vår skulle følge riksvei 17 et stykke forbi Namdalseid og deretter over Malm langsetter Beisetfjorden og gjennom Skaudalen over Fosen-halvøya før vi skulle sette kursen mot Rørvik for ferge over Trondheimsfjorden til Flakk. Etter å ha tatt en tårevåt avskjed med en trofast følgesvenn, riksvei 17, la vi i vei på riksveien som skulle ta oss over Fosen. Det viste seg verken å være flatt eller øde. Det var faktisk ganske så kupert sykling langs fjorden og høyballene var det langt imellom. Fant oss til og med en butikk (som forsåvidt hadde stengt søndager...) på veien, men det var faktisk mer sivilisert enn antydet. Det ble en lang og dryg etappe etterhvert, turens lengste hittill - 162 km. Dette i tillegg til at Hege som har brygget på en forkjølelse de siste dagene, etter hvert fikk litt pusteproblemer i de verste kneikene og på slutten også hadde mistet stemmen og hadde antydning til feber(selv om hun ikke ville innrømme det..).

Vi kom oss iallefall endelig til Flakk, og campet der i telt rett etter ferjeleiet på Flakk Camping. Hege fikk seg en varm dusj og prøvde å sove seg frisk.

Dag 16. Lørdag 3.juli 2010

Sen start på jenter som fikk servert drømmefrokost med deilig grovt brød, masse deilig pålegg og kokte egg!! Drømmekost i forhold til hurtigvarianten av havregrøt som ikke kokes, men bare "trekker" noen minutter..... Etter oppdatering av data og en takk til vertskapet for superb oppvarting, satte vi kursen videre sørover mot Namsos. Det var lett kuppert terreng i starten, for så å gli over i en herlig dalsykling som gikk slakt og flott oppover. Vi fant etter hvert ut at dette terrenget var litt kjedelig og søvndyssende, så vi måtte begge til med musikk på øret for å få tida til å gå litt fortere.

Freste forbi Overhalla som er fødestedet til Lise sin katt Bill! Hun vinket til husene vi passerte, men vi hadde ikke tid til å stogge. Lørdagskveld i Namsos fristet mer.... Merket fort at vi var i trønderriket da forbipasserende volvoer med gaulende mannfolk raste forbi i hundreognitti!! RAI RAI!! Morsomt med denne turen vår er alle kortbaneflyplassene vi passerer underveis. Vi Har nok passert endel av Widerøes rutenett allerede. For Lise som er tidligere eks-widerøeansatt er dette stor stas. Vi sykler stort sett rett forbi rullebanene, f.eks Stokmarknes, Sandnessjøen, Svolvær, Leknes etc. I namsos lå vi faktisk talt rett på utsiden av rullebanen! På en camping vel og merke. Vel, kun en digresjon.

Campinghytte over natta da det kom en skikkelig "tore-flo". 13,5 mil i dag er unnagjort og terrenget har forandret seg til mer mykere fjell og skogkledde åser.

Dag 15. Fredag 2.juli

Vi "dronta" lenge i Brønnøysund. Brukte lang tid på Soveriet , der vi overnatta, før vi tok en tur innom det lokale kjøpesenteret. Lise måtte til med ny sykkelcomputer, så nå er hun på hogget igjen når det gjelder mil og hastighet.
Idag hadde vi en kort etappe på vel 6 mil foran oss. Vi hadde avtalt med Solrun og Audun -kollegaer av Hege og Ove om å ta turen innom Skjelsviksjøen for overnatting. Vi syklet roleg mot Vennesund og tok ferga over til Holm. Deretter en liten mil inn mot Bindal. Her møtte Solrun og Audun oss, og skysset oss den siste mila mot Solrun sin heimstad.
Hege ble guidet rundt i området av Solrun,mens Lise dusjet og slappet av.

Vi ble servert nydelig mat, og satt ute på terassen til nærmere halv to på natta. Herlig sommertemperatur med 21 grader rundt leggtider.

Vi er veldig takknemlige for gjestfriheten. Det er godt å få litt avveksling i dagsrutinene våre som stort sett består av sykling, eting og soving. En liten kviledag innimellom må til. Til og med Hege som er et A-menneske klarer å sove et par timer ekstra for tida. Man får et stort behov for søvn etter lange sykkeldager.

Vi er no klar for å innta Nord-Trøndelag og Namsos!

Dag 14.Torsdag 1. juli 2010

Våknet midt oppe i skoddeheimen med småyr og null sikt, den berømte havskodda hadde kommet sigende i løpet av natten. Verdammt! Skulle opprinnelig prøve å nå en ferge i ti-tida fra Nesna over til Levang. Leirlivet med litt god real-turmat og litt godt i koppen må bare nytes til tider, og en sen kveld gjorde til at vi heller satset på den neste ferga. Lett-tråkket første to mil til Nesna og også lett-tråkkets 3 mil som førte oss til Sandnessjøen. Tross flate fine veier, måtte Hege innrømme at kroppen føltes tung og tom. Sånne dager må man bare regne med. Vi tok oss derfor en lengre spisepause i Sandnessjøen for å lade batteriene. Vi skrudde også ned tempoet over de neste milene til Brønnøysund og dette gjorde susen!

Med vinden i ryggen og flate, gode strekninger gikk milene raskt unna. På veien møtte vi atter en gang på en blid gutt fra Lørenskog. Han slo følge med oss resten av dagens etappe. Mens nordfjordjentene overnattet i Brønnøysund, fortsatte han videre mot Vennesund etter et felles pizza-innhogg på et av Brønnøysunds enkle spisesteder. Det ble nok det siste vi så til ham på turen. Takk for følget;)

Dag 13. Onsdag 30.juni 2010

Vi gjorde oss klar til å ta en tidleg ferge fra Ørnes. På ferga møtte vi Sindre fra Lørenskog. En 25 åring som hadde lagt i vei fra Nordkapp aleine. Der vart til at vi syklet store deler av dagen sammen. Han var imponert over tempoet til Nordfjordjentene. Dagen vart prega av mange tempoetapper for å rekke ferger. Vi stressa av gårde for å rekke ferga fra Jektvik til Kilboghamn. Da vi kom frem viste det seg at ferga hadde fått motothavari, og vi måtte vente en time på reserveferga.
Kursen gjekk derfra videre mot Nesna. Her møtte vi på ei god stigning på slutten av dagen. Vi slo leir på toppen av høgda, mens Sindre fortsatte vidare.

Vi hadde en fin dag strålende sol, og klar himmel. Vi kunne endelig sykle med lettere kle. Men Hege fikk erfare at trekken kan vere "farleg". Enda opp med sår hals og rennede nese.

Dagens etappe var på 13 mil.

Dag 12. Tirsdag 29.juni 2010

Campet i går kveld på Bodøsjøen, la oss til klar himmel og det nærmeste vi har kommet å få et glimt av midnattsola her oppe i nord. Rullet innom noen butikker ned mot sentrum, og fikk oss et cafébesøk sammen med eks-kollega av Lise fra Widerøe. Planen var opprinnelig å ta en huritgbåt via Sandhornøy som visstnok skal være en fantastisk plass, men da måtte vi ha ventet til kl 16.00. Vi valgte heller å sette kursen mot kystriksveien og Saltstraumen.

Når vi nærmet oss Saltstraumen, passerte vi en syklist som kom andre veien. Hege synes å dra kjensel på denne karen, og mente han lignet en irsk syklist hun hadde slått av en prat med i kirkeparken på Eid uka før vi reiste. Vi stoppet allikevel ikke, mente vel at det var litt for tilfeldig. Det viste seg derimot senere på kvelden at det var samme rødmussete karen !! Neste gang får vi heller sakke ned litt.... Terrenget og landskapet etter Saltstraumen var fantastisk flott, og det åpenbaret seg det ene vakrere stedet etter det andre. Vel et par mil etter Saltstraumen passerte vi Valnesvatna, et område hvor Lise sin mors slekt eier noen tusen mål med flott turterreng, herlige tinder og fantastiske fiskevatn. Det var som å komme hjem;)

Flott dag med utrolig natur, vel 12 mil til Ørnes. Pga at Svartistunnelen er forbudt for syklister, må man ta ferge fra Ørnes over Glomfjorden til Vassdalsvik. Det viste seg at siste ferga, midt i turissesongen!, gikk kl 19.15. Vi trålet derfor rundt i Ørnes etter en egnet teltplass og endte opp på en "busslomme" 5-6 km utenfor sentrum. MAn kan ikke være for kresen når kl nærmer seg ti på kvelden!